www.elsiden.no

Hovedsiden

Elektroteknikk

 

1.1  SI-SYSTEMET   Gjennom tidene har måleenheter utviklet seg fra dag, døgn, år, fot, favner, alen osv.  De forskjellige kulturer utviklet forskjellige måleenheter noe som gjorde det vanskelig å kommunisere med fysiske størrelser over landegrensene. I dag har vi kommet langt med å standardisere måleenheter.  Det systemet som brukes i Norge i dag kalles SI-sytemet.  SI-sytemet står for Système International d`Unitès. SI-systemet ble standardisert på en internasjonal kongress i 1960 og benyttes i store deler av verden.  Det gamle standardiseringssystemet som ble brukt før SI-systemet var MKSA-systemet. Det finnes også et annet system som benyttes i dag - UK-systemet.  Dette systemet brukes i flere land som f.eks USA og England.  Tekniske tabeller har omregningsfaktorer mellom SI-systemet, UK-systemet og MKSA-systemet.   SI-SYSTEMET   De syv grunnenhetene: Tabell 1.1.1              Symbol            Størrelse                      Benevning             _______________________________________________                    l                lengde                          (m)       meter                  m                masse                          (kg)      kilogram                  t                  tid                               (s)        sekund                  I                 elektrisk strøm               (A)       amper                  T                temperatur                    (K)      kelvin                  I                 lysstyrke                      (cd)      candela                  n                 stoffmengde                (mol)    mol     Noen enheter er lettere å benevne forskjellig fra grunnstørrelsen som f.eks tverrsnittet til en leder som skulle vært i m2 etter SI - systemet.  Her er det mer praktisk å benevne i mm2. SI-systemets 7 grunnenheter defineres på denne måten: 1 meter lengden av 1650763,73 bølgelengder av stråling i vakuum med atomet krypton 86 ved overgangen mellom nivåene 2p10 og 5d5. 1 kilogram Massen av et lodd - prototypen   1 sekund Den tiden strålingen fra et Cesiumatom svinger 9192631770 perioder.   1 amper En amper er den strømmengden som utfeller 1,118 mg sølv pr sekund av en sølvnitratoppløsning.   1 grad Kelvin Temperaturforskjellen som er 3,66×10-3 i forhold til den termodynamiske temperaturen for vannets trippelpunkt.   1 candela Lysstyrke er det lys som utstråles fra et svart objekt ved platinas smeltepunkt og er 60 candela pr kvadratscentimeter.   1 mol Den mengden av et stoff hvor massen er målt i gram og som har samme tallverdi som formelmassen (summen av atommassene for et stoff) målt i enheten u (1/12 av nukliden  som er 1,66.10-27 kg).   Det er fornuftig å ha med benevning i utregningene og ikke bare i svaret.  Det er en god vane å venne seg til å regne med benevning, fordi det gir en ekstra kontroll og en større forståelse for bruk av matematikk i fysikken.   Eksempel på bruk av benevning i utregning:               I tabell  1.1.2  er det en oversikt over noen størrelser, symboler og omregningsfaktorer utover grunnenhetene i SI-systemet.   Tabell 1.1.2   Størrelse          Symbol            Gamel enehet               Omregn.faktor             Benevning ________________________________________________________________________   lengde              l                                                                                             m Masse              m                                                                                           kg Tid                   t                                                                                             s El.strøm           I                                                                                             A Temperatur      T                                                                                            K Lysstyrke         I                                                                                             cd Stoffmengde     n                                                                                            mol   Kraft                F                     kp                               9,8067                        N Arbeid             W                    kp×m                            9,8067                       J(joule)=Ws=Nm Effekt               P                     kp×m/s                         9,8067                        W(Watt)                                                hk                                0,7355                        kW Strømtetthet     J                                                                                             A/m2 (A/mm2) Spenning          U                                                                                           V(Volt) Resistans          R                                                                                            W Konduktans     G                                                                                           S(Siemens) Ladning            Q                                                                                           C(Colomb)=As Kapasitans       C                                                                                           F(Farrad)=As/V Induktans         L                                                                                            H(Henry) Elektrisk feltstyrke          E                                                                                            V/m Elektrisk fluks                 Y                                                                                           C=As Flukstetthet      D                                                                                           C/m2 Magnetisk fluks                 F                    Mx(maxvell)                10-8                             Wb=Vs Magnetisk flukstetthet       B                     Gs(Gauss)                   10-4                             T=Wb/m2 Magnetisk kildespenning/ amper- vindingstall       Fm                                                                                          A Reluktans         Rm                                                                                          H-1 Magnetisk feltstyrke          H                     Oe(Ørsted)                  103/4×p                                    A/m     1.2  PREFIKSER OG DET GRESKE ALFABET   PREFIKSER Noen størrelser blir svært store og noen veldig små  og det er derfor lett å regne feil.  For å unngå og regne med mange nuller før eller etter komma benyttes tallfaktorer (tierpotenser).  Tallfaktorene har egne prefikser (navn).   Eksempler på bruk av prefikser:               En generator leverer 3000000000 W=3×109 W=3 GW (Gigawatt)               En kondensator har verdien 0,0000000005 F=0,5×10-9 F=0,5 nF (nanofarrat)   Tier potensene flytter komma en vei for hver stigning eller senkning av potenstallet.   Tabell 1.2.1   Tall-                 Prefikser faktor               Betegnelse       navn _________________________________ 1018                 E                     exa 1015                 P                     peta 1012                 T                     tera        109                  G                     giga 106                  M                    mega 103                  k                      kilo 102                  h                      hekto 101                  da                    deka 10-1                  d                      desi 10-2                  c                      centi 10-3                  m                     milli 10-6                  m                     mikro 10-9                  n                      nano 10-12                p                      piko 10-15                f                       femto 10-18                a                      atto       DET GRESKE ALFABETET Som symboler og benevning brukes bokstaver fra vårt alfabet det latinske og det greske alfabet.   Tabell  1.2.2  det greske alfabet   Greske bokstaver        Utale Stor     Liten                ­___________________________   A         a                     alfa B         b                     beta G         g                      gamma D         d                     delta E         e                      epsilon Z         z                      zeta H         h                     eta Q         q                      theta I          i                      tota K         k                      kappa L         l                     lamda M        m                     my N         n                     ny X         x                     ksi O         o                     omikron P         p                     pi R         r                     rho S         d                     sigma T         t                      tau U         u                     ypsilon F         j                     phi C         c                     khi Y         y                     psi W         w                     omega

Hovedsiden  |  Elektroteknikk