3.2  PARALLELLKOPLING

I parallellkopling er det lik spenning over alle resistansene.

Parallellkopling av resistanser

Figur 3.2.1

Strømmen gjennom hver resistans kalles grenstrømmer og strømmen ut fra spenningskilden hovedstrøm.  Hovedstrømmen vil fordele seg på de forskjellige resistansene som grenstrømmer.  Strømmene styres av ladningene som fordeler seg i de forskjellige grenlederne.

                                                                     3.2.1

Kirchhoffs 1. lov:

Summen av alle strømmer inn i et knutepunkt er lik summen av alle strømmene ut fra knutepunktet.

Potensialene vil være lik mellom resistansen på samme side.  Over hver resistans vil det være en potensialforskjell som er lik over alle motstandene.  Den potensial forskjellen som utrykkes i spenning er lik påtrykt spenning.

Fordi strøm og resistans i ohms`lov er omvent proporsjonal vil strømmen øke for hver grenstrøm mens resistansene vil minke for hver resistans.

Dette er lettere å vise ved hjelp av konduktansene som er den inverse verdi av resistansene.

Konduktans i forhold til resistans:

Konduktans i parallellkrets:

Fordi resistansen er den inverse verdi av konduktansen blir uttrykket:

                                                                                       3.2.2

            R_T       total resistans i kretsen   ( W)

            R         hver enkelt resistans   (W)

Parallelle resistanser kan løses på en annen måte:

Ved å snu formelen for å få den totale resistansen i nevneren:

                                                                                3.2.3

NB!

Formelen 3.2.2 brukes bare på to og to parallellkoplete resistanser av gangen.  Denne formelen brukes mye i vekselstrøm for å beregne impedanser.

Eksempel  3.2.1

To resistanser er parallellkoplet til en spenningskilde på 110V.  Den ene resistansen er på 40 W og den andre på 80 W.

a)         Finn total resistans.

b)         Hva blir hovedstrøm og grenstrøm?

Løsning:

a)

b)