4.1  FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT

Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter.  Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre og når ladningene er like vil de frastøte hverandre.   Hvis platene eller lederne har et stoff mellom hverandre som gjør at de ikke kan bevege seg i forhold til hverandre oppstår det et elektrostatisk felt.

Det elektrostatiske felt eller elektrisk felt forklares med feltlinjer mellom platene eller lederne.  Retningen til feltlinjene beveger seg fra plate eller leder med positiv ladning til plate eller leder med negativ ladning.  Feltlinjene angir den retning en ladning vil bevege seg i et elektrisk felt.  Antall feltlinjer øker med økende elektrisk felt.

KONDENSATOR

Figur 4.1.1

Kondensatorprinsippet:

En kondensator har to metallplater som får hver sin ladning når platene tilkoples en spenningskilde.  Platene skilles med et dielektrikum - isolasjonsstoff.  Mellom platene oppstår det et elektriskfelt framstilt med feltlinjer.

Koples spenningskilden fra vil kondensatoren beholde sin ladning.  Hvis kondensatoren blir tilkoplet en ytre belastning vil kondensatoren gradvis bli utladet avhengig av belastningens størrelse.  En kondensator kan sammenliknes med et batteri, men med mye kortere tid å lade seg ut over en ytre belastning.

KAPASITANS

Figur 4.1.2 og                                                     

Figur 4.1.3

I det spenningskilden blir tilkoplet kondensatoren vil det være en potensialforskjell mellom V_A og V₁ og mellom V_B og V₂.  Elektronene vil da bevege seg fra - til + og ladestrømmen vil lade opp kondensatoren slik at potensialene i V_A = V₁  og  V_B = V₂  mens V₁ og V₂ blir forskjellige.

Ladestrømmen går mot null når kondensatoren får mer og mer lik potensial som spenningskilden

Ved ladet kondensator

                                                                         4.1.1

            U_C       spenningen over kondensatoren   (V)

            V₁       potensialet i kondensatorplate 1   (V)

            V₂       potensialet i kondensatorplate 2   (V)

Når en kondensator er oppladet er kondensatorspenningen lik påtrykt spenning og strømmen null.

Kapasitansen er en konstant verdi avhengig av ladningen Q mellom platene og spenningen U over platene.

                                                                                  4.1.2

            C         kapasitans   (F)  (Farad)

            Q         ladning   (C)

            U         spenning over kondensatorplatene  (V)

Kapasitansen 1 F får vi når platene til en kondensator har en ladning 1 C og spenning 1 V.

Kapasitansen er en verdi kondensatoren er påstemplet.  Verdien er uforandret selv om strøm og spenning forandres.

STRØMSTØT

I det en kondensator som har nøytral polarisasjon blir tilkoplet en spenningskilde er det størst forskjell mellom spenningen over kondensatoren og spenningskilden.  I det øyeblikk blir ladestrømmen maksimal, mens den minker mot null ettersom kondensatorspenningen og spenningen til spenningskilden blir mer og mer lik.

                                                                          4.1.3

                                                                          4.1.3

            I_mid.t   strømstøt   (As)

            I_mid     midlere strømstøt   (A)

            t           tiden   (s)

            Q         ladning   (C)

            Y        elektrisk fluks   (As)

Figur  4.1.4

Søylene skal stå inntil hverandre i hele det felt midlere strømstøt skal undersøkes.

            Q=Q₁+Q₂+Q₃+ . . . . . +Q_n

            I_mid=i₁+i₂+i₃+ . . . . . +i_n

Ladningen Q er arealet av søylene.  Summerer vi mange nok små strømsøyler under oppladning av en kondensator får vi midlere strømstøt for det begrensede tidsrom strømendringen varer.

FELTSTYRKE

En ladning som befinner seg i et elektrisk felt blir påvirket av en kraft.  Øker vi ladningen øker kraften tilsvarende.  Forholdet kraft dividert på ladning har den konstante verdien elektrisk feltstyrke  E.

Figur  4.1.5

                                                                                  4.1.5

                                                                                  4.1.6

            E          elektrisk feltstyrke   (V/m)

            F          kraften fra feltet på ladningen   (N)

            Q         ladningen   (C)

            Y        elektrisk fluks   (As)

Forholdet mellom kraften fra et elektrisk felt og ladningen til et punkt er konstant.

FELTSTYRKE I ET HOMOGENT FELT

Figur 4.1.6

En annen måte å finne elektrisk feltstyrke på er når en tar utgangspunkt fra tidligere kjente lover/formler  som spenning er lik arbeid dividert på ladningen

            I                                                                     (2.2.3)

og arbeid er lik kraft multiplisert med strekning

            II        

For å finne elektrisk feltstyrke pr ladning må en dividere med ladningen på begge sider i likning II, dette gir:

            I+II     

Feltstyrken i et homogent felt eller tilnærmet homogent felt kan uttrykkes:

eller

                                                                                  4.1.6

            E          elektrisk feltstyrke   (V/m)

            U         spenningen    (V)

            s          avstanden mellom platene   (m)

Homogent felt er når feltstyrken er lik i hele kondensatoren.

FLUKSTETTHET

Flukstettheten D  er antall feltlinjer loddrett på et areal A.

                                                                                  4.1.7

            D         flukstetthet   (C/m2)

            Y         fluks   (As)

            A         areal   (m2)

FLATETETTHET

Flatetetthet er en ladning Q jevnt fordelt på et areal A.

                                                                                   4.1.8

            s         flatetetthet   (C/m2)

            Q         ladningen   (C)

            A         areal   (m2)

Flukstettheten og flatetettheten er like verdier.

                                                                               4.1.9

Dette medfører:

                                                                   4.1.10

DIELEKTRIKUM

Dielektrikum er et isolasjonsstoff som er plassert mellom to ladde plater i en kondensator.  De fleste isolasjonsstoff (faste stoff) holder kondensatorplatene fra hverandre.  Isolasjonsstoffene som benyttes har forskjellig isolerende virkning. Vakuum er det dielektrikum som isolerer best, men det kan ikke benyttes som mekanisk skille til kondensatorplatene.

Når platene i en kondensator får hver sin ladning vil molekylene til dielektrikumet rette seg inn etter kondensatorplatenes polarisasjon.  Den positive delen av hvert molekyl vil tiltrekkes den negative kondensatorplaten og den negative delen av hvert molekyl vil tiltrekkes den positive kondensatorplaten.

Figur  4.1.7

Nøytralisert kondensator:

(ikke oppladet kondensator)

Figur  4.1.8

Oppladet kondensator:

Molekylene i dielektrikumet vil holde polarisasjonen til kondensatorplatene helt til denne energien blir utladet over en belastning eller kortsluttet.

Isolasjonsstoffene kan påvirkes av ytre faktorer som:

         - overslag av elektroner i isolasjonsmaterialet

         - forandring av isolasjonsegenskapene ved temperaturforandring

         - fuktighets inntregning i isolasjonsstoffet

         - kondensering av flytende isolasjonsstoff

         - mekanisk deformering av isolasjonsstoffet

Den mekaniske deformeringen av et dielektrikum skyldes polarisering.  Noen isolasjonsstoff lar seg lettere polarisere enn andre som f.eks Kvarts.  Dette kalles Piezoelektrisk effekt.

Når Kvarts utsettes for trykk oppstår det elektrisk ladning.  Forandres trykket forandres ladningens polaritet.  Det samme gjelder når Kvarts blir plassert i et elektrisk felt.  Kvarts beveger seg etter feltretningen.

Plasseres en Kvartsplate i et elektrisk felt som veksler polaritet - vekselfelt, begynner Kvartsplaten og svinge med egen frekvens.  Den frekvensen er meget nøyaktig og brukes i klokker og for å holde en radiosender i riktig bølgelengde. 

Stoffer som blir produsert med permanent polarisasjon kalles en Elektret.  Elektret kan lages ved at visse stoffer stivner, mens de påvirkes av et elektrisk felt.  Stoffet omgis da av et permanent elektrisk felt i likhet med en permanentmagnet.

Dielektikumet mellom kondensatorplatene har en konstant verdi som kalles dielektrisk konstant eller permittivitet.

                                                                       4.1.11

            e         permittiviteten    (F/m)

            s         flatetetthet   (C/m²)

             E          elektrisk feltstyrke   (V/m)

Permittiviteten forholder seg til flatetettheten dividert på elektrisk feltstyrke.  Permittiviteten er en konstant verdi for de forskjellige dielektrikum.

En kondensator som blir tilkoplet en spenning på 110 V har et plateareal på 1,2 m².  Avstanden mellom kondensatorplatene er 0,5 mm.  Ladningen til kondensatorplatene er 15 nC.

a)         Beregn feltstyrken mellom platene.

b)         Finn flukstettheten.

Løsning: 

a)         Feltstyrken mellom platene:

b)         Flukstettheten: