|
www.elsiden.no |
||
4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOVDen
franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.
Kraften
mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes
ladninger, og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom
punktladningene. Figur
4.5.1
Colomb benyttet en
Torosjonsvekt for å komme fram
til Colombs lov. Når det brukes
Torosjonsvekt for å bevise Colombs lov må det plasseres to kuler som
representerer punktladningene. Den ene kula monteres fast inne i Torosjonsvekta.
Den andre kula henges fritt opp i f.eks en tråd inne i vekta.
Det er vakuum inne i Torosjonsvekta. Hvis en tenker seg
figur 4.5.1
som en Torosjonsvekt representerer kula
Q1 ladningen Q1
som er fast montert
og kula Q2 representerer ladningen Q2 og er fritt opphengt. Det kan da gjøres følgende forsøk: 1. Kula Q1 har en fast positiv ladning mens kula Q2 ikke har noen ladning. Kulene berører hverandre og kula Q1 gir fra seg halvparten av ladningen sin til kula Q2. Ladningen til kulene blir lik og kula Q2 beveger seg vekk fra kula Q1, fordi kulene får lik ladning og fordi tyngdekraften overtar kraften til den fritt opphengte kula Q2. 2.
Hvis ladningen økes eller minskes vil resultat bli det samme. I Colombs matematiske uttrykk vil den ene kula Q1 representere areal av en teoretisk vakuumkule rundt kula Q1 hvor kula Q2 tangerer i avstanden s et sted på vakuumarealet til kule Q1. Avstanden s til vakuumkula tilsvarer radiusen r i kula. Areal av en kule
(arealet av vakuum kula):
Konstanten for to
punktladninger (kuler) i vakuum når avstanden mellom kulene er fast:
Den gjensidige kraften mellom punktladningene uttrykt arealet vakuumet som en konstant:
Colombs lov uttrykt matematisk for vakuum:
Colombs lov uttrykt matematisk generelt:
F gjensidig kraft mellom to punktladninger (N) Q1 ladningen i punkt 1 (C) Q2 ladningen i punkt 2 (C) e permittiviteten (F/m) s avstanden mellom punktladningene (m) EKSEMPEL
4.5.1 To ladninger i vakuum har en ladning hver på 1,5.10-9C. Avstanden mellom punktladningene er 0,5 mm og ladningene er plasser i vakuum. Hvilken kraft virker på de to punktladningene? Løsning:
ARBEID
OG POTENSIAL VED FORFLYTNING AV EN PUNKTLADNING
Ladninger i et elektrisk felt mellom to kondensatorplater vil alltid være i bevegelse i forhold til hverandre. Når en ladning beveger seg mellom to punkter på ladningens bane vil den utføre et arbeid. Samtidig vil hele tiden ladningens potensial forandre seg mens ladningen er under bevegelse. Figur
4.5.2
Figur
4.5.2 viser en
punktladning Q1 som beveger seg i forhold til en annen punktladning Q2.
I det punktet hvor kraften undersøkes trekkes da som en tangent til ladningens bane. Den kraften som utøves på punktladningen når punktladningen Q2 beveger seg den svært lille strekningen da:
For å finne arbeide mellom punktene P1 og P2 må en integrere den svært korte strekningen som er analysert i likningen over:
Arbeidet som utføres i punkt 1 når ladningen Q2 er i bevegelse mot punkt 2:
Dette forutsetter at avstanden s2 er uendelig mye lengre enn avstanden s1. Avstandene er mellom Q1 og Q2. W1 arbeide i punkt 1 (J) Potensialet i
punkt V1 er den
energi pr ladning i punktet i avstanden s1 fra Q1:
Potensialet i punkt V2 er den energi pr ladning i punktet i avstanden s2 fra Q1:
V1 potensialet i punkt 1 (V) V2 potensialet i punkt 2 (V) e0 brukes når ladningen beveger seg i vakuum eller luft To elektroner med ladning 1,6.10-19C befinner seg i et elektrisk felt. Avstanden mellom punktladningene er 0,5 mm ved punkt 1 og elektronene er plasser i vakuum. a) Hvilket arbeid utfører punktladningen i punkt 1? b) Finn potensialene i punkt 1 og 2 i forhold til ladningen Q1. Når avstanden mellom Q1 og punkt 2 er 5 mm. Løsning: a) Arbeidet i punkt 1:
b) Potensial i punkt 1 i forhold til ladningen Q1.
Potensial i punkt 2 i forhold til ladningen Q1.
ELEKTRISK FELTENERGI Figur 4.5.3
Under oppladning
tar en kondensator i mot energi. Kondensatorplatene
vil da få forskjellig potensial og de vil tiltrekke hverandre.
Denne tiltrekningskraften er lik den kraften som virker for å
holde platene stille slik at de ikke berører hverandre og kortslutter
kondensatoren. Når kondensatoren blir ladet opp kan vi se på det arbeide som foregår i et lite tidsintervall Dt.
Gjør vi tidsintervallet mindre kaller vi det i matematikken for derivasjon. Samme formel som over, men uttrykt via derivasjon:
For å finne den
energien som lagres i kondensatoren må vi finne arealet (energien) under
oppladning navet på denne energi kalles elektrisk
feltenergi. Dette kan løses
ved integrasjon av formelen over fra tidsrommet kondensatoren var nøytralt
oppladet 0 til maksimal ladning Q
(stor bokstav for symbol ved maksimal ladning).
Dette gir oss formlene for elektrisk feltenergi:
(Denne formelen kan vi lese direkte ut fra diagram 4.5.3 uten å gå via integralet over). og formelen
W Feltenergien til kondensatorplatene (J)
KRAFTEN
MELLOM KONDENSATORPLATER
Figur
4.5.4
Kraften som virker
på platene kan finnes ved hjelp den elektriske feltenergien til platene
og den mekaniske energien som holder platene fra hverandre.
disse kreftene er lik og kan settes opp på formene I og II. Hvis det den ene
kondensatorplaten flyttes en liten avstand
Ds fra den andre platen holdes feltstyrken
E konstant fordi den lille forandring i avstanden mellom
platene er svært liten i forhold til avstanden mellom platene. Uttrykk for mekanisk arbeid når platene flyttes Ds fra hverandre:
I
Uttrykk for en liten endring av feltenergien ved kombinasjon av formlene::
II
Setter likning I
og II opp mot hverandre:
Kraften mellom to
ladde plater:
F kraften mellom to kondensatorplater (N) Q ladningen (C) E feltstyrken (V/m)
|